Her er en oversikt over de viktigste miljømerkene du finner på produkter som selges i Norge.
Svanemerket
Svanemerket stiller miljøkrav til produkter under produksjon, under bruk og som avfall. Merket gir en garanti for at produktet er blant de minst miljøbelastende innenfor den aktuelle produktgruppen. Kriteriene for å oppnå Svanemerket innskjerpes hvert tredje til femte år.
Svanemerket er det klart best kjente miljømerket i Norge.
Webside: www.svanemerket.no
Blaue engel logo
Tyske Blaue Ängel er verdens eldste miljømerkeordning. Blaue Ängel er den offisielle miljømerkeordningen i Tyskland, og de vurderer alle relevante miljøproblemer i hele produktets livssyklus, slik som Svanemerket gjør. Det finnes nesten 12 000 produkter med det blå og hvite merket.
Webside: www.blauer-engel.de
Bra Miljöval
Bra Miljöval er opprettet av den svenske Naturskyddsforeningen. Merket vurderer alle relevante miljøproblemer i hele produktets livssyklus, slik som Svanemerket gjør.
I skrivende stund er 740 produkter, butikker og tjenester merket Bra Miljöval i Sverige.
Webside: www.naturskyddsforeningen.se/bra-miljoval/
TCO
Svensk merkeordning for datamaskiner, monitorer, hodetelefoner etc. Minst halvparten av de 150 millioner bildeskjermer som lages i verden er TCO-merket. Merket stiller krav til stråling, kjemikalier, energiforbruk, ergonomi og produsentens arbeid med sosial ansvarlighet.
Webside: www.tcodevelopment.com
GOTS
GOTS står for Global Organic Textile Standard. Merket ble introdusert i 2008, og vurderer alle relevante miljøproblemer i hele tekstilets livssyklus. Bare tekstiler som består av minst 70 prosent økologiske fibre kan bli sertifisert. I dag finnes det ca 3000 GOTS-sertifiserte tekstilprodusenter rundt omkring i verden.
Webside: www.global-standard.org
FSC
FSC Forest Stewardship Council er et internasjonalt og uavhengig samarbeidsforum som sertifiserer bærekraftig skogbruk. De har ti prinsipper som definerer hva bærekraftig skogsdrift er, og hvert land bruker dem til å utvikle miljøkrav som passer til deres skogstyper. Naturlig nok vektlegger Finland litt andre ting i sine krav enn det Brasil gjør. FSC handler både om biologisk mangfold, bærekraft og sosiale aspekter.
FSC-merket finner du på hagemøbler, vinduer, grillkull, papir og trykksaker. Likevel er det viktig å presisere at FSC er en ren råvaremerking. Et FSC-merket papir er laget av tremasse fra en FSC-sertifisert skog, men det er det eneste merket forteller. Hvordan papirproduktets reise fra skogen via sagbruk og fabrikk til butikken der du handler vet vi ingenting om. Har produsenten kontroll på energiforbruket? Har de brukt noen skadelige kjemikalier? Det er bare livssyklusbaserte merker som gir svar på slike spørsmål.
Webside: www.fsc.org
PEFC
PEFC står for Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes. Det er verdens største sertifisering for skog. Ordningen finnes i hele verden, og i Norge bruker de Levende Skog-prinsippene som grunnlag for sertifiseringen. PEFC er en ren råvaremerking.
Webside: www.pefcnorge.org
ØKOLOGI – MERKER
Økologimerkene viser at produktet er produsert uten sprøytegifter og kunstgjødsel. Miljøgevinsten av å utelate slike midler i dyrking av tekstilfibre eller matvarer er stor og ubestridelig, og Svanemerket oppfordrer til bruk av økologisertifiserte råvarer i flere av våre produkter.
Økologimerkene dreier seg bare om råvarefasen til produktet, men kan også brukes på ferdige produkter dersom minst 95 prosent av råvarene er økologiske. Mange tror at økologimerkene viser hvilke produkter som er gode miljøvalg, sunne eller trygge, men det er ikke dette merket forteller. Det sier bare at dyrkingen har skjedd uten skadelige kjemikalier. Resten av produktets reise forteller økologimerkingen ingenting om.
Websider:
Debio: www.debio.no
Kravs: www.krav.se
EUs sider for økologisk jordbruk: http://http://ec.europa.eu/agriculture/organic/home_en
Ecocert
Ecocert er en fransk organisasjon som sertifiserer produkter etter standarder for både økologisk produksjon, rettferdig handel og god landbrukspraksis. Du finner Ecocerts merke på kosmetikk og rengjøringsmidler, matvarer, tekstiler og fair trade-produkter.
Webside: www.ecocert.com/en
CE-merket
CE-merket Den europeiske merkeordningen Communauté Européenne kjenner vi som CE-merket her i Norge. Det er et myndighetspålagt sikkerhetsmerke som alle leker, byggevarer, elektriske og elektroniske produkter som selges i EØS-området må ha.
Merket er selvdeklarerende, det vil si at det er produsenten selv som avgjør om hans produkt tilfredsstiller kravene i relevante EU-direktiver. Kravene i de ulike direktivene skal sikre at verken menneskers sikkerhet og helse eller miljøet skal ta skade av produktet. Men til tross for hva mange tror – merket sier ingenting om en vares generelle kvalitet. I Norge er det våre ulike tilsyn som skal ta stikkprøver og sjekke om CE-merkede produkter faktisk fyller kravene.
Websider: http://www.standard.no/no/Standardisering/CE-merket
Energiklassifisering
Hvor mye strøm bruker vaskemaskina? Det skal du enkelt finne ut av ved å sjekke energimerkingen. Merket sier bare noe om bruksfasen, så du kan ikke vite hvor mye energi det har kostet å lage selve produktet.
Energimerkeordningen er også et myndighetspålagt merke, og er obligatorisk for hvitevarer, lyskilder og bygg som omsettes i EU/EØS-området. Det er produsenten selv som avgjør hvilken karaktér feks. vaskemaskinen skal ha. Norges vassdrags- og energidirektorat, som fører tilsyn med ordningen, har avdekket at det har vært en god del feilmerking av hvitevarer.
Webside: www.energimerking.no
Energystar
Energy-star er en myndighetsbasert amerikansk merkeordning som er i ferd med å gjøre inntog også i EU. Merket finnes på energieffektivt kontorutstyr, datamaskiner, monitorer, bygningsmaterialer og VVS-utstyr. Produsentene må dokumentere at produktene deres oppfyller kravene. Kravene (og merket) gjelder bare for én miljøutfordring, nemlig energibruk.
Websider: http://www.eu-energystar.org/no
NAAF
Norges Astma- og Allergiforbund anbefaler ca 100 produkter, fordi de vil hjelpe folk med å finne varer som ikke gir allergi eller andre helseplager. Merket er med andre ord ikke et miljømerke, men vektlegger den helseeffekten produktet kan ha for enkelte grupper.
Webside: www.naaf.no/en/Tjenester/produktguiden/
Økotex
Økotex-merket er et kvalitetsmerke som tekstilbransjen utformet på 1990-tallet. Det er ikke et økologi-merke, som navnet kanskje kunne tyde på. Økotex-merket står på tekstiler som ikke inneholder rester av helsefarlige kjemikalier – slike som gjerne blir brukt som sprøytemidler i dyrkingsfasen. Både råvarer, halvfabrikata og ferdige tekstil-produkter økotex-merkes.
Webside: http://www.oeko-tex.com
Grønt punkt
Resirkulering og gjenvinning er viktige prosesser som er bra for miljøet, fordi det krever mindre energi å lage for eksempel dopapir av kartong enn av tømmer. Grønt punkt er et symbol som viser at produsenten har vært med på å finansiere returordningene i Norge.
Mange tror at Grønt punkt er et miljømerke. Det stemmer ikke. Merket sier ingenting om produktet, verken hvordan det er laget, hva det inneholder eller hvilke miljøegenskaper det har. Grønt punkt er en kvittering på at selskapet er med på å finansiere den aktuelle returordningen for emballasjen.
Webside: www.grontpunkt.no
WWF
Dette symbolet viser at noen øre av det du har kjøpt går til Verdens Villmarksfond WWF. Organisasjonen vurderer hvilke produkter de synes det er greit at merket står på, men de har ingen kriterier som sier noe om produktets egenskaper i forhold til helse, miljø eller sikkerhet.
WWFS nettsider: www.wwf.no