Lyspære / sparepære – Tips og kjøpeguide

Det er store forskjeller på sparepærene. Selv om de tekniske data er forståelige og du velger riktig pære, vil kvalitetsforskjeller mellom pærene kunne føre til at du ikke får den lysstyrken du ønsker.

Sparepærene mangler en felles godkjennelsesordning. Inntil en slik ordning er på plass bør du holde deg til kjente produsenter og se etter CE-market. Da unngår du å kjøpe de dårligste pærene.

Hvordan forstå lysstyrken?

Watt som måleenhet for en lyspærens styrke blir gjennom innføringen av sparepærer erstattet av betegnelsen lumen. Lumen sier noe om lysmengden pæren leverer og er en riktigere betegnelse enn watt som kun sier noe om pærens styrke.

For å gjøre overgangen enklere oppgir de fleste produsenter både lumenverdi og hva dette tilsvarer målt i watt. Problemet er at dette ikke alltid stemmer. Årsaken er at det er flere måter å måle lysstyrke på. Dette finnes det ingen standard på ennå, derfor er det også vanskelig og finne den riktige pæren. En tommelfingerregel er gå litt opp i styrke.

Lysstyrken reduseres med tiden

Den nye sparepærene varer lenge, men er de av dårlig kvalitet vil lysstyrken reduseres betydelig med tiden. Jo dårligere kvalitet, jo mer vil lysstyrken reduseres.

Fargetemperaturen har stor betydning

Fargetemperatur måles i Kelvin. Jo høyere Kelvin, desto hvitere er lyset. En Kelvin på 2.500 gir et gulaktig lys, en Kelvin på 4.000 er hvitere. Dette har også å gjøre med hvordan vi opplever lysstyrken. Et hvitere lys vil oppleves som svakere. To sparepærer med lik lumen og ulik Kelvin vil derfor oppleves forskjellig.

Forsiktig med kvikksølvet

Sparepærene inneholder kvikksølv, det gjør ikke de ordinære glødelampene. Knuser du en sparepære må du unngå å komme i kontakt med kvikksølvet.

Luft rommet godt, også en stund etter at du har ryddet opp. Ikke kom i kontakt med glassbitene. Samle alt i en plastpose, denne skal leveres som spesialavfall. Posen bør lagres utendørs.

Du skal ikke støvsuge opp restene av pæren. Støvsugeren sprer kvikksølvet i rommet, det er helsefarlig.

Monterting av downlights krever kunnskap.

Velg energieffektiv belysning

Valg av riktig belysing ved oppussing vil gi deg godt og riktig lys samtidig som du reduserer energibruken i boligen for mange år fremover.

Tips

• Utnytt dagslyset der det er mulig

• Velg varmhvite sparepærer, LED-pærer eller lysstoffrør

• Plasser lyset og lampene der du har mest bruk for det

• Unngå «up light»-stålamper, disse bruker svært mye strøm

• Monter sensorer til å styre lys ute og inne

Valg av lyspærer

Tilbudet av sparepærer og LED-lys øker, selv om utvalget fremdeles er noe begrenset. Sparepærer og LED kan kutte energibruken til belysning med mellom 70 og 90 %. LED-pærer (lysdioder) har svært lang levetid. Vær klar over at kvalitet og effektivitet varierer veldig. LED-pærer finnes i flere varianter, der varmhvit er den som minner mest om lyset fra glødepærer. Gode LED-pærer finner du blant annet i elektronikkbutikker, men vær klar over at de billigste alternativene ofte er av dårlig kvalitet. Dagens LED-pærer egner seg spesielt som alternativ til halogen i downlights/spotbelysning, og er også velegnet utendørs. Dimmere og transformatorer til 12 V-strøm må byttes for at pærene skal fungere som de skal. Sparepærer kan også ha ulik fargetemperatur. Temperatur rundt 2700 grader K gir tilsvarende lys som glødepærer. Vanlige sparepærer fås kjøpt alle steder der de selger lyspærer. Kvalitet og levetid varierer. Husk at alle lyskilder skal resirkuleres og leveres som spesialavfall. Velg belysning etter behov

Ulike rom trenger ulik belysning

God planlegging av belysningen vil redusere energibehovet. Et arbeidsrom trenger en helt annen type og plassering av belysningen enn et soverom. Installer gjerne dempere på steder der du kan ha behov for både god belysning og hyggebelysning, for eksempel stue og kjøkken. Beveelsessensorer kan være hensiktsmessig i rom kun brukes i kortere tidsrom om gangen, for eksempel toalett, gang og trapperom Det er også viktig å planlegge belysning når du skal pusse opp eller rehabilitere. Lysregulering og lysstyringssystemer Skru alltid av lyset i rom der du ikke har behov for det. Dette bidrar både til redusert strømforbruk og øker levetiden for lyspærene. Det finnes i dag en rekke styringssystemer for å boligbelysning. Mange av disse er enkle å montere, og kan styres via fjernkontroll, pc eller sensorer.

• Bevegelsessensorer: Lyset går automatisk på ved bevegelse i rommet, og skus av etter en angitt tid uten bevegelse

• Dagslysfølere: Lyset slås på automatisk når det er lite dagslys

• Tidsur: Lyset slås av og på etter angitte tidspunkter

• Dempere og dimmere: Demper lyset i glødelamper, noe som reduserer energibruken øker pærens levetid

Kilde: Energiråd Innlandet

Brukte lyspærer er fulle av miljøgifter og skal returneres

Hvert år kommer 40 millioner lyspærer på avveie. Å levere tilbake lyspærer i butikken eller på en avfallsreturstasjon når de er ferdig brukt er et enkelt miljøtiltak som sparer naturen for miljøgifter.

Alle som selger lyspærer og andre lyskilder er pålagt å ta i mot denne type produkter når de ender som avfall. Vi nordmenn ligger helt i verdenstoppen når det gjelder innlevering av elektronisk avfall, takket være tydelige regler fra myndighetene og et ansvarsbevisst næringsliv. Dette gjør at vi hindrer mange tonn giftig avfall fra å komme ut i vårt drikkevann, i jordsmonnet, i havet og til luften.

Ikke så flinke med pærene

Dessverre er vi ikke like flinke når det gjelder lyspærer. De aller fleste kaster fortsatt brukte lyspærer i restavfallet eller glass-/metallinnsamling. Begge deler er like galt.

Elektronikken i lyspæren er ikke metall som kan brukes i vanlig metallgjenvinning, og glasskår fra pærene kan lage skader i avfallsmottakene. Lyspærene inneholder dessuten miljøgifter.

Fulle av miljøgifter

De gamle glødepærene inneholder bly, sparepærene inneholder kvikksølv, og de nye LED-pærene inneholder blant annet bromerte flammehemmere og arsen. Disse giftstoffene er tillatt i lyspærer av hensyn til sikkerhet og god teknisk funksjon, men er samtidig skadelige for oss mennesker og farlige for naturen om store mengder lyspærer havner på avveie.

Butikkene flinkere enn forbrukerne

Naturvernforbundet har gjort uanmeldte stikkprøver i dagligvarebutikker over hele Norge de tre siste årene, og konklusjonen er at de fleste butikker og dagligvarekjeder nå har fått på plass godt synlige returpunkter for lyspærer, batterier og småelektronikk.

Men vi fortsetter dessverre å kaste store mengder lyspærer i søpla, selv om både gamle og nye lyspærer inneholder farlige giftstoffer. I dag blir kun ti prosent av de brukte lyspærene våre returnert slik at de blir håndtert på en miljøforsvarlig måte.

Forbedringspotensialet er dermed stort om vi alle bidrar. Leverer du kun to av husets utgåtte lyspærer i år, klarer du kanskje til og med tre til neste år? Slik vil innsamlingsgraden fort øke og miljøgiftene på avveie i naturen minke.

Tekst: Sture Bjørseth